Psykomotorisk fysioterapi

Metoden omfatter både en forståelsesform og en metodisk tilnærming. Utgangspunktet er en forståelse av kroppen som en funksjonell og samspillende enhet. Både undersøkelse og behandling omfatter hele kroppen, uansett pasientens symptomer og plager. Lokale problem ses i sammenheng med kroppen som helhet, og endringer ett sted i kroppen forventes å sette igang ringvirkninger i andre kroppsdeler. Omstilling av respirasjon står sentralt i behandlingen, og da helst gjennom indirekte respirasjonspåvirkning; dvs gjennom påvirkning av kroppsholdning og bevegelser. En spiller bevisst på gjensidigheten mellom disse kroppsfunksjonene og det nære forholdet mellom disse og muskulære spenninger, autonome funksjoner og emosjoner.

 

Fysioterapeuten arbeider med massasje, spesifikke kroppsbevegelser og noe samtale. Respirasjonsforholdene bestemmer doseringen. Et lite smerteknip i muskulaturen benyttes for å få frem pasientens spenningsmønster ved ubehag. Pasienten lærer å finne frem til adekvate måter å motvirke ubehag og spenninger på i et empatisk, terapeutisk klima. Indikasjonsområdet er først og fremst økte eller reduserte muskelspenninger og myofacial smerte med bakgrunn i ergonomi, belastende bevegelsesvaner og lettere emosjonelle problemer.